13 argumenter for å ta kosttilskudd

Til tross for at helsemyndighetene med visse unntak er skeptiske til bruk av kosttilskudd, er det mange gode grunner til at vi alle bør ta tilskudd. Vi har funnet 13 argumenter for å ta tilskudd. Les dem nøye, siden ekstra næringstilskudd kan bidra til bedre helse og i noen tilfeller være livsviktige i vår moderne verden.

Vi har funnet 15 argumenter som indikerer at de fleste bør vurdere å innta et bredspektret vitamin- og mineraltilskudd selv om de har et næringsrikt kosthold. Mange kan ha nytte av å ta individuelt tilpassede kosttilskudd. Argumentene presenteres i tilfeldig rekkefølge, det vil si at de ikke gjenspeiler en prioritering.

1. Jordbruksrevolusjonen reduserte matens kvalitet

Overgangen fra en jeger- og sankertilværelse til jordbruk omkring 10 000 f.Kr. førte til matvarer med lavere næringsverdi enn tidligere.

2. Utarming av jord og industrielt jordbruk

Næringsinnholdet i matvarer har blitt redusert på grunn av moderne jordbruk og bearbeiding. Dette gjelder spesielt de siste 60–70 åra etter at jordbruket ble endret fra små, allsidig økologisk drevne familiebruk til store, kjemikaliebaserte, spesialiserte landbruksenheter. Matvarer har økt i størrelse og sukkerinnhold, samtidig som viktige næringsstoffer som antioksidanter og mineraler er redusert.

3. Geografiske variasjoner i matens næringsinnhold

Næringstettheten varierer betydelig geografisk, både mellom ulike regioner innen mange land og mellom ulike land, selv når samme landbrukspraksis brukes.

4. Stress øker behovet for næringsstoffer

Stress, psykisk og fysisk, øker behovet for næringsstoffer som magnesium og vitamin C. Moderne livsstil gir mange kronisk stress og økt tilskudd av næringsstoffer kan hjelpe kroppen med å håndtere dette.

Vitamin C hjelper hjernen og nervesystemet mot skader fra stress ved å sørge for at produksjonen og vedlikeholdet av kjemiske signalstoffer som hjelper oss å håndtere stress, som adrenadalin og noradrenalin, fungerer skikkelig.

5. Liten fysisk aktivitet krever mindre mat

Moderne livsstil med liten fysisk aktivitet fører til mindre behov for energi fra mat. For mange fører dette til overinntak av karbohydrater, som igjen fører til fedme. Et lavere energiinntak reduserer også det absolutte inntaket av næringsstoffer, men behovet for en del næringsstoffer reduseres ikke alltid proporsjonalt med energiinntaket.

6. Ferdigvarer inneholder mindre næring

Bearbeiding av matvarer reduserer næringsinnholdet, og ferdigvarer er ofte basert på deler av originale matvarer. Kosttilskudd kan kompensere for dette tapet.

7. Miljøgifter øker behovet for næringsstoffer

Miljøforurensning fra forskjellige typer kjemisk industri, innenlandsk og utenlandsk transport, medisinsk behandling, emballasje og landbruk- og landbruksindustri øker behovet for avgiftning og næringsstoffer som støtter avgiftningsprosessen.

8. Myndighetene anbefaler for lavt inntak av næringsstoffer

Offisielle anbefalinger for næringsinntak dekker ikke alltid individuelle behov. Mange næringsstoffer anbefales i mengder som er langt under optimale nivåer.

9. Vanskelig å innta optimale næringsinntak

Et optimalt inntak av alle næringsstoffer er for de fleste vanskelige å oppnå, selv for dem som nesten utelukkende spiser en blanding av næringstette matvarer som kjøtt, fisk, innmat, skjell og annen sjømat, fugler, egg, nøtter, sopp, insekter og grønnsaker, bær og de mest næringsrike fruktene. Mange mennesker har behov for høyere doser av næringsstoffer enn de får gjennom mat.

Den ortomolekylære pioneren Abram Hoffer (1917–2009) og leder av redaksjonsrådet i Orthomolecular News Service, Andrew W. Saul (f. 1955), foreslo i 2008 at følgende inntak av vitaminer og mineraler var optimale. Norske anbefalinger 2017 for voksne menn og kvinner er satt i parentes:

• Tiamin (vitamin B₁): 25 mg (1,5–1 mg)
• Riboflavin (vitamin B₂): 25 mg (1,7–1,2 mg)
• Niacinamid (vitamin B₃): 300 mg (20–15 mg)
• Pyridoksin (vitamin B₆): 25 mg (1,6–1,2 mg)
• Folsyre: 2 000 mg (300–400 mg)
• Kobalamin (vitamin B₁₂): 500 µg (2 µg)
• Vitamin C: 2 000 mg (75 mg)
• Vitamin D₃: 37,5 µg (7,5–10 µg)
• Vitamin E (tokoferoler): 140 mg (10–8 mg α–tokoferol)
• Sink (Zn): 25 mg (9–7 mg)
• Selen (Se): 200 µg (50–40 µg)
• Krom (Cr): 200 µg (antydet 35–25 µg)

Tallene for optimalt inntak er hentet fra et uavhengig panel av leger, forskere og akademikere, som i en utredning konkluderte som følger:^24:55

”Folk er forledet til å tro at de kan få alle næringsstoffene de trenger fra ´et balansert kosthold´ av bearbeidede matvarer. Det er ikke korrekt. For å oppnå et tilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler er et kosthold med ubearbeidete, hele matvarer, sammen med intelligent bruk av kosttilskudd, mer enn bare en god idé: det er livsnødvendig.”

10. Kosttilskudd – en billig livsforsikring?

Kosttilskudd er billigere enn farmasøytiske medikamenter og kan være en kostnadseffektiv måte å støtte helsen på.

11. Næringsstoffer kan erstatte skadelige medikamenter

Kosttilskudd har sjelden alvorlige bivirkninger, mens reseptbelagte medikamenter kan ha negative bivirkninger. Noen næringsstoffer kan erstatte skadelige medikamenter.

Som regel gir kosttilskudd positive virkninger ut over det de blir brukt til. Et kjent eksempel er vitamin C, som effektivt kan bekjempe de fleste virusinfeksjoner, lindre eller helbrede sykdom forårsaket av andre mikroorganismer og avgifte kroppen for organiske og uorganiske giftstoffer. Samtidig styrker vitaminet bindevev (kollagen) og motvirker stress ved å øke binyrenes produksjon av kortisol.

12. Lev lengre med riktige tilskudd

Kosttilskudd kan redusere aldringsprosessen, blant annet ved å redusere skadevirkninger av frie radikaler, som er kjent å være involvert i mer enn 100 sykdommer.

Naturidentiske hormoner og/eller tilskudd av kofaktorer som trengs for optimal hormonproduksjon i kroppen, kan ha vesentlig livsforlengende virkning hvis kroppens produksjon er mindre enn det optimale av for eksempel koenzym Q₁₀, vitamin D₃, skjoldkjertelhormoner (T₃/T₄), veksthormon eller steroider som testosteron, DHEA, progesteron, pregnenolon etc.

13. Økt næringsbehov med alder og sykdom

Behovet for flere næringsstoffer øker med alderen og under sykdom. Dette gjelder for eksempel vitamin C, vitamin D, Q₁₀, magnesium og jern. Dette tar myndighetene til en viss grad hensyn til, selv om de generelle anbefalingene generelt er lave.

Sammendrag

Dette er bare noen av de mange grunnene til å vurdere kosttilskudd som en del av et helsefremmende regime. For best resultat, søk råd fra helseeksperter og tilpass inntaket til individuelle behov.